Det er viktig at barn får mulighet til å spille et instrument

I vår skrev NRK om at færre barn og unge spiller et instrument. Vi i De Unges Orkesterforbund har hatt en økning i antall medlemmer etter pandemien, og ønsker å fortelle litt om hva vi tenker er grunnen til det.  

Det viktigste er at vi driver med samspill og har tro på samspill som nøkkelen til å fortsette å spille et instrument over lengre tid. Det å spille sammen på tvers av alder, bakgrunn eller religion skaper bånd og en sosial setting som igjen bidrar til respekt for hverandre. Det kan bryte ned fordommer og hindre konflikter. Alle er med på å bidra til et felles resultat som de kan være stolte av.

Det er så mange fordeler med det å spille et instrument, at vi synes det er vanskelig å forstå at det ikke blir vektlagt mer i Norge i dag. Det er ikke så mye direkte forskning i Norge på sammenhengen mellom det å spille et instrument og økte ferdigheter i skolen, men hjerneforsker og nevrolog, Are Brean er ikke i tvil om at det å spille et instrument bidrar til å bedre innlæring på alle områder.

Spillingen styrker de eksekutive funksjonene, som er en samlebetegnelse på flere av de overordnede funksjonene i hjernen slik som oppmerksomhet, språk og impulser. Dette innebefatter også koordinering av disse funksjonene i mer kompleks tenking slik som planlegging, problemløsning og kreativitet. Eksekutive funksjoner er også avgjørende for arbeidsminne og evnen til kognitiv fleksibilitet. Når man spiller, bruker man både høyre og venstre hjernehalvdel og lager dermed nye forbindelser mellom disse. Man utvikler den kreative delen av seg, som igjen kommer til nytte også i andre sammenhenger.  

I tillegg viser forskning «at musikklivet kan gi bedre psykisk helse, høyere livskvalitet, og økt læringsutbytte hos den enkelte deltaker» som Norsk musikkråd slår fast i rapporten Verdien av musikk.

Alle kan spille!

Det har vært skrevet en del i det siste om det som artikkelen til NRK beskriver; at barn og unge i dag ikke tåler så mye motstand, eller det å stå i en situasjon som krever en ekstra innsats. Dette opplever jeg ikke i mitt miljø i NOR59 Strykeinstitutt i Oslo. Her har vi funnet en metode som gjør at elevene øver og øver og øver, tåler tilbakemeldinger og har en egen driv for å bli bedre. Vi driver med talentutvikling gjennom bredde, med troen på at alle som får mulighet til å spille et instrument kan, med riktig opplæring, bli veldig gode musikere.

I NOR59 Strykeinstitutt, under musikalsk ledelse av Thorn Magnus Reymert, jobber vi utifra tanken om at det er mulig å få «70 av 100 barn til å bli orkestermusikere om man bare legger forholdene til rette». Dette krever at man finner nøkkelen inn til hvert enkelt barn sin musikalitet og skaperevne, egen vilje til å komme seg videre gjennom enkeltundervisning og mye samspill i ulike orkestre og kammergrupper. I NOR59 spiller de eldste medlemmene alltid sammen med de yngste på ukentlige orkesterøvelser og på konserter. Vi tilrettelegger stemmer slik at alle kan spille med ut fra sine egne forutsetninger og nivå. Dette skaper et fantastisk samspill og både et musikalsk og et sosialt fellesskap. Ifølge Reymert er det å lære musikk det samme som å lære et språk. Man må være en del av et fellesskap og leve i det så mye som mulig.

Barn og unge har godt av litt motstand

I artikkelen til NRK nevnes det at en av grunnene til at færre spiller kan være at barn og unge syns det er kjedelig å ikke få det til med en gang. Det å lære seg å spille et instrument er langsom læring, helt motsatt av det mange av dagens unge gjerne vil holde på med. Det krever mye repetisjon og øving over tid for å oppleve framgang.

Som Hilde Østby skriver i den inspirerende kronikken En hyllest til den sure trekkbasunen: «Sånn [spille i korps] lærer barna noe utrolig viktig, noe de kan ha med seg resten av livet: At du kan begynne på null, og likevel, med tålmodig repetisjon, vil et hvert instrument gi fra seg vellyd til slutt.» 

Det å lære et instrument forbereder en til de opp- og nedturer man kommer til å oppleve i livet. Og så er det veldig, veldig gøy!

‍