– Vi skal fortsette å bygge laget

NUSO

x min lesetid

Berit Cardas blir ny dirigent for NUSO i 2025. I dette intervjuet kan du bli bedre kjent med henne.

‍

Det hele startet for drøyt 10 år siden. Berit Cardas hadde ansvaret for prosjektet der skolebarn skulle fremføre de store klassiske mesterverkene med Kringkastingsorkesteret. Et kor på 160 skolebarn og 60 fioliner.

‍
– Det var fire uker til konserten. Jeg fant ut av at jeg var nødt til å være der på en eller annen måte, fordi de alle var avhengige av meg på scenen. Og da mente KORK at jeg burde dirigere. Takket være et proft orkester som nesten ikke trenger en dirigent, kom jeg gjennom.

Det ga mersmak å dirigere. Cardas begynner å ta timer i dirigering på NMH.

– Den andre giggen min var med Bergen Filharmoniske Orkester og det samme prosjektet der.

Nå, i 2024, har prosjektet fått et eget liv og heter Gåsehud. For Berit Cardas driver en slags misjonsvirksomhet, sier hun. Hun får barn til å like klassisk musikk. Hun jobber med barn med alle utgangspunkt, som aldri har sunget før, aldri spilt et instrument, barn med politibeskyttelse, de som ikke er med i Kulturskolen og lignende.

– Jeg husker spesielt godt ei jente som danset til Svanen av Saint-Saëns og spilte fiolin for første gang med oss. Rett etter ble hun bortført av sin egen far. Men etter henne lå det igjen en tegning adressert til meg full av fioliner, svaner og hjerter. Jeg kan ikke slutte med dette her da, vet du.

– Jeg er overbevist om at det vi driver med er så utrolig viktig. Jeg ser at det forandrer livet til hele familier. Og tenker at det er litt sunt å tråkke litt i motbakke i musikkens tjeneste.

Styre skuta

Cardas var med å starte Vertavokvartetten i 1984 og har sammen med denne kvartetten holdt over 2500 konserter. Cardas har tidligere vunnet Spellemannsprisen og Diapason d’or, 1. pris i Nordisk Kammermusikkonkurranse, 1. pris, publikumspris og radiolytternes pris i Melbourne International Chambermusic Competition. Hun er en etterspurt fiolonist, bratsjist, dirigent og pedagog.

Men det har hendt at Cardas snur seg på podiet og undrer seg et lite sekund over hvem som skal dirigere.

– I hvert fall på sånne store prosjekter med KORK og TV-sendinger, så er alt opp til meg. Og da tenker jeg herlighet, det er mye greier jeg skal være skråsikker på og stå for. Men musikalsk er jeg hvert fall ganske så skråsikker. Og det er deilig å styre skuta. Jeg tror jo alltid jeg har funnet den eneste geniale løsningen på alle musikalske spørsmål og det gjør vel alle vi dirigenter.

Når Cardas har forberedt et partitur og begynner å mene noe om hver eneste tone i det partituret, da begynner hun å føle seg klar. Det gjelder å ha en ekstremt tydelig plan, også i møtet med orkestret kan man la seg inspirere av at man får enda bedre musikalske tilbud tilbake fra musikerne, sier hun.

‍
– Det er viktig at de får med seg at det er morsomt å jobbe. At det ikke er negativ å jobbe hardt. Det er faktisk noe av det deiligste vi gjør som musikere. Det er litt sånn folk sier, når de jogger hver dag, de synes de bare må ut å jogge, fordi det er så deilig etterpå. Det samme er det for oss. Etter en tur på øverommet, kommer ut som et bedre menneske. En lykkeligere menneske uten tvil.

‍

I 2025 blir Berit Cardas ny dirigent for Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO). Hun tar over for Torodd Wigum som har vært dirigent og kunstnerisk leder de siste 10 årene.

‍

Hva er viktig å ta med seg for morgendagens musiker?

– Jeg tror det er virkelig få som ikke kan bli musikere, hvis de virkelig prøver. Det er alltid viljen det står på. Men vilja kommer jo av at det er moro. Hvis det ikke er moro, så mister du jo viljen.

– Det er også flere måter å bli musiker på, enn det man forestiller seg. Jeg tror også at det er ekstremt viktig å ha gode musikere som politikere og lærere og i alle ledd i samfunnet, for å unngå å havne i et sånt forferdelig uføre verden ser ut til å gjøre nå. Jeg tror det er den beste motgiften til at vi får sånn Trump-styre over hele Europa. Så det er aldri bortkastet å bli god til å spille!

– Noe annet, er jo at det kan virke som det er orkesterjobb eller død. Og det er jo ikke tilfellet.

‍

‍Det var interessant, fortell..

– Jeg er fra en generasjon hvor frie ensembler var et valg, og ikke som et nødvendig onde. Vi spilte jo ikke kvartett, fordi vi ikke fikk orkesterjobb. Vi prøvespilte ikke på en orkesterjobb, fordi vi hadde kvartetten.

– Jeg vet ikke, jeg tenker at nå som alle skal prøvespille på orkesterjobb og få mest mulig likt repertoar og stil, da får veldig mye like folk. Vi var nok en generasjon hvor det var litt mer åpent for hva du kunne bruke livet ditt til, kan det virke som. Kanskje visjonen om deg selv som musiker har blitt borte, til fordel for den ambisjonen om å bli orkestermusiker.

– Jeg tror mange får nytte av å være kreative selv. Ha på motoren og være selvdrevne!

9. august braker det løs i Kilden konserthus i Kristiansand. Cardas er spent, sier hun.

– Jeg håper at folk tør å ta sjanser og at det blir mange smil. Vi skal ha det gøy og bli kjent også. Vi gir oss ikke etter en mislykka øvelse, eller en solo som ikke gikk helt etter planen. Det skal være godt å få møte musikkfamilien sin, medmusikanter fra hele landet som du kanskje ikke møter i Trondheim eller i Ålesund.

– Jeg vet ikke hvordan den eventuelle orkesterkulturen har vært før. Det har sikkert vært ekstremt hyggelig. Det skal vi fortsette med og vi skal fortsette å bygge laget. Og vi trenger alt som kan krype og gå av fagotter og treblås!

‍