Veien til vårofferet

Jonas Eskeland (25) spiller i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester (BFUng). Han har spilt fagott siden han var 16 år gammel. Det er nemlig ikke så rart å begynne å spille dette instrumentet så sent.

‍
– Det er ikke et instrument som er så vanlig å begynne på som barn. Det er et par grunner til det. Det er ganske komplisert klaviatur og fysikk på blåseinstrumentet. Og det er avansert og svært. 




Obo og fagott har en veldig vrient blåseteknikk. Instrumentet har to rør som blåses mot hverandre. 



– Alle kan få en fagott til å låte som en fagott, men det er tricky å få det til å låte bra nok til å funke i et orkester. 



Som mange andre som spiller fagott, begynte Jonas først å spille saksofon. Og det gjør han fortsatt. Og alle andre treblåserinstrumentene. Sånn har det har bare blitt.


– Det er spennende, da. Å nørde litt på det. 



– Det er feil å si at saksofon er favoritten, når man er her for å spille fagott i et orkester, men det var faktisk saksofonen som var grunnen til at jeg søkte meg inn i BFUng. Jeg hadde hørt rykter om at de skulle spille noe orkestermusikk med saksofon. Jeg måtte prøvespille på fagott, som er det faste instrumentet og det kom jeg inn med.

Etter mailen hvor de sier «Gratulerer, du har fått plass i BFUng», kunne han følge opp med: «Forresten så spiller jeg saksofon også.» Hvorfor han valgte å spille akkurat fagott, har mye med at han liker detaljer. Han sammenligner det med å løse et puslespill. 


Lørdag skal Jonas spille sammen med mer enn 350 utøvere i Grieghallen i Bergen. På scenen står Bergen Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske Ungdomsorkesterer og medlemsorkestre av UNOF Vestland og Bergen kulturskole.

Han gleder seg og mener de har veivet sammen noe kjempestort. 

– Det blir sikkert mye familie i publikum, og det er fint. Å spille konserter foran folk som er veldig knyttet til det, er spesielt.

Han kommer rett fra en øving sammen med de proffe musikerene i BFO da jeg treffer han.

– Det låter helt fantastisk bra, og jeg har aldri spilt med et så bra band før.

‍

Vil du bli proff?

– Jeg vil jobbe med musikk på en eller annen måte, men det er så mye forskjellige ting jeg liker. Det kan godt tenkes at dette er toppen nådd for min del, med fagotten. Han som jobber i BFO på fagott, er fire år yngre enn meg. Så da er det kanskje på tide å komme seg videre, ut av ungdomsorkesteret.

 Når Eskeland faktisk slutter i BFUng, kommer an på om hvor mange som melder seg på fagott.


– På min alder er det en del som gjerne jobber seg opp til å spille proft. Jeg har jo ikke satt all tid og innsats på ett instrument, så konkurransen for å bli proff er høy.

 Fokuset hans for framtiden er å spille flere instrumenter, framfor å bli proff på ett. 


– Jeg har hatt det kjempefint i orkester, og har på en måte holdt på med et bi- instrument for å kunne gjøre store produksjoner som betyr veldig mye for meg. Det jeg sitter igjen med er lidenskapen, følelsene og inntrykkene.

Hva betyr det for deg å spille i et orkester?

– Det betyr så mye. I det orkesteret her har jeg vært med i et par år nå, og jeg har på den tiden truffet mange gode venner. Jeg synes også på mine «eldre» dager at det er veldig inspirerende med de nye som kommer med. De har øvd kjempemasse, er oppspilte og lar følelsene slippe til når de spiller. Det er veldig høyt nivå, fordi musikken krever det. At en 15-åring på andre-fiolin utrykker det veldig synlig, er kjempeinspirerende. Det bare gnistrer sånn i orkesteret, under dette verket her.

– Jeg har digget «Vårofferet», som vi spiller nå. Det er et kjempesvært verk, og det var jo skandaløst da det hadde premiere. Det er mye musikkhistorie.

‍

Eskeland skal nemlig spille flere konserter denne helgen. Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester fyller 10 år og feirer dette med å fremføre Vårofferet av Igor Stravinskij i Grieghallen fredag kveld.



Hva er rollen din i orkesteret?

– Rollen min i dag var å spille andre-fagott, i morgen blir det litt andre og litt fjerde.

På spørsmål om han kunne ønske han var første-fagott, sier han at det er bedre at noen andre er det enn han selv. Det gjør at han kan ta seg tid til de andre tingene han synes er gøy.


–Jeg kan dirigere orkesteret der jeg bor, spille andreinstrumenter, studere til master-prosjektet mitt og undervise på forskjellige instrumenter.

Hva skjer når tiden er inne å forlate ungdomsorkesteret? 

– Det er ikke noen sure miner om å bli kastet ut for min del. Alt har sin tid. Selv om man leser historier og fester seg til noen ideer om hvordan ting funker, så er det å holde tritt med sitt eget liv. Det er bare å satse og jobbe på med det man synes er mest meningsfylt. Jeg føler litt på det de gangene jeg har prøvd å strekke meg for et prøvespill, så henger ikke hodet helt med. Det er mye annet som opptar fokuset og tiden min. Jeg tenker jeg kan gjøre mer godt med verden og musikken hvis jeg sprer meg på interessene mine.


Han er opptatt av å hjelpe til med rekrutteringen av instrumentet ved å undervise. Likevel er det vanskelig å undervise folk i bare fagott og obo, for det kommer aldri til å være nok folk. Det er nettopp derfor det ikke finnes så mye undervisning for det i distriktene. Det er også ett av flere utrydningstruede instrumenter og dermed en del av instrumenter i fokus.



– Hvis det finnes et sted jeg kan undervise saksofon, fløyte, fagott, klarinett og obo, så kan jeg bygge opp noen kull med elever som sprer fascinasjonen for instrumentet og musikken. Jeg vet ikke hva som fenger barn mest, men litt av det som gleder meg med instrumentene, tror jeg at jeg kan spre til andre og bidra til noe godt i verden på en eller annen måte.