Oslo: Bekymret for nedbyggingen av kulturlivet

‍Som kunder av kulturskolens tjenester har våre medlemmer ikke blitt opplyst om kutt som kan ramme oss.

‍

Dette er et leserinnlegg fra UNOF Oslo som du også kan finne på Kontekst.no.

‍

«Kommunen går med overskudd». Dette kunne vi lese i Avisa Oslo for noen uker siden.

Klassekampen meldte samme uke mindre koselige nyheter: Oslo Kulturskole må kutte 10,3 millioner og ansatte tilbys sluttpakke.

De Unges Orkesterforbund Oslo (UNOF Oslo) samarbeider tett med Oslo Musikkråd og andre organisasjoner med lokale frivillige musikkaktiviteter for barn og unge som er kunder av kulturskolen. Mange av orkestrene våre kjøper instruktør- og dirigenttjenester fra kommunens kulturskole slik at vi kan tilby medlemmene våre stabil og kvalifisert musikkopplæring og samspill.  

Som kunder og brukere av kulturskolens tjenester har våre medlemmer ikke blitt opplyst om sluttpakkene og kutt som kan ramme oss. Dette får vi høre om via mediene.

Hva skjer hvis en fiolinlærer i et orkester takker ja til sluttpakke? Denne ressursen blir inndratt, uten at orkesteret som har søkt om, og blitt tildelt timeressursene, blir informert eller får erstattet dette. Vi har flere eksempler på at dirigenter og instruktører som er viktige voksenpersoner i barns liv forsvinner uten forvarsel når kulturskoleressurser dras inn og omplasseres.

Kuttene har også allerede skjedd. To strykelærerstillinger som betjente orkestrene våre i Groruddalen blir ikke erstattet ved pensjonsavgang. Dette må kunne kalles vilkårlige kutt.

Orkestrene som blir rammet er frivillige lag organisert av foreldrestyrer. De må, for å opprettholde aktiviteten, ty til innleid arbeidskraft fra selvstendig næringsdrivende pedagoger, som er en dyrere og mindre stabil løsning. Selvstendig næringsdrivende har selv ansvar for pensjon, forsikring og sykepenger, og koster derfor mer per time. Dessverre har vi ikke alltid råd til å betale anbefalte satser.

Med begrensede støttemidler fra det offentlige, havner regningen hos familiene til de spillende barna. Mange vil falle utenfor av økonomiske grunner. At mange barn mister fritidsaktivitetene, en mestringsarena og et sosialt miljø har konsekvenser for hele samfunnet. De lokale styrene blir overbelastet med administrative oppgaver som er langt over det man kan forvente i det frivilligheten, og frivilligheten dør sakte, men sikkert hen.

Hvorfor kutter kommunen i kulturskolen, enten som ostehøvelkutt, ansettelsesstopp, eller ved å ikke gi midler for å kompensere lønnsvekt?

De sier at de skal «verne om barn og unge». Tror de at instruktørene og dirigentene våre er ansatt i kulturskolen for å sysselsette musikere på ettermiddager og kvelder? De jobber med å undervise barn og unge i instrument, samspill og sang. Hvordan tror de at kutt ikke skal gå ut over barn og unge?

Oslos musikkfrivillighet bidrar til musikk i gatene, i gymsaler og aulaer. Vi utdanner morgendagens profesjonelle musikere, kulturarbeidere og publikum. Vi gir barn og unge mestring, tilhørighet og en innholdsrik fritidsaktivitet.

Vi krever en redningspakke for hele kulturskolen. Kulturskolen er allerede underbemannet i forhold til de reelle behovene for instruktører i barne- og ungdomsorkestrene. Vi trenger en langsiktig plan for å bygge ut kulturskolen til en langt større organisasjon enn den er i dag. Oslo kommune har en av landets minste kulturskoler i forhold til innbyggertall. Nå gjelder det å ikke bygge ned, men å fortsette den langsiktige økningen for byens og barnas beste.