Hils på NUSO-dirigenten
— Jeg liker å jobbe med ungdommer. De er bokstavelig talt i utvikling, og det kan skje utrolig mye i løpet av noen få dager. Det er en spennende måte å jobbe på, og ganske annerledes enn å ha et prosjekt med voksne profesjonelle musikere, sier Torodd Wigum.
Wigum er en ettertraktet dirigent som har dirigert de fleste de av de profesjonelle symfoniorkestrene i landet. For mange er han også kjent som nettkommentator og aktivist for musikkens plass i samfunnet, gjennom hashtagen #sniksymfonisering. Det siste året har Wigum vært den faste dirigenten til NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester.
Nå girer orkesteret seg snart opp til høstsamling og konsert i Bodø, der filmmusikk står på programmet. Denne gangen kan ikke Wigum være med; han har lovet seg bort til Trondheim Symfoniorkester og pingvinen Bismarck.
I stedet overlater han dirigentpinnen i Jan-Erik Hybertsens kyndige hender.
— Det er artig å se ungdommer som strekker seg. De kan sikkert mislykkes av og til også, men stort sett lykkes de på konsertene. Dette er ikke en klisjé: Jeg synes det er et kjempeviktig arbeid! En ting er å nå ut til nye publikumsgrupper, men hvis man ikke får noen som kan spille musikken om 10, 20, 30 år, har vi tapt. Å dirigere NUSO er både et viktig og et morsomt arbeid, sier dirigenten.
Lærdom og perfeksjon
Men fremtiden krever ikke bare nye musikere, den krever også nye dirigenter. Derfor har NUSO et program der unge assistentdirigenter kan samarbeide med Wigum og dirigere noen av verkene orkesteret spiller.
Wigum var selv først fiolinist, så bratsjist, før han endte opp som dirigent.
— Jeg var profesjonell bratsjist i Trondheim Symfoniorkester og i Trondheimsolistene i seks år før jeg for alvor satset på direksjon. Men allerede da jeg var 17-18 år tok jeg et lite dirigentkurs på kulturskolen i Trondheim. Vi var et par stykker som fikk prøve oss med full symfonisk besetning, og jeg fikk dirigere Griegs a-mollkonsert i Olavshallen. Det var alt for stort for meg den gangen, men det ga mersmak, og jeg fikk tilbakemelding om at det fungerte bra. Likevel gikk det femten år før jeg satset på det 100 prosent.
Denne perioden har NUSO to assistentdirigenter: Henrik Aarnes, som er en gammel traver i NUSO, og Julie Røssland, som er med for første gang i høst.
— Mitt inntrykk er at ungdommen i dag er veldig ute etter både lærdom og perfeksjon. de vet at de må bli veldig gode for å kunne leve av sikkert både musikk og andre ting. Det drives et utrolig bra arbeid rundt omkring i kulturskolenorge. Norge har hatt en rivende utvikling i en 40-50 år siden kulturskolene kom, mange flere spiller, da får man flere som er topper også. Derfor er jeg optimist på den klassiske symfoniske musikkens vegne, sier NUSO-dirigenten.
Så variert som mulig
NUSOs kunstneriske råd består både av dirigenten, administrasjonen og representanter for musikerne. Sammen har de lagt mange spennende planer for NUSO i tiden som kommer.
— Symfonisk musikk er et stort felt som inneholder utrolig mye forskjellig. Derfor vil jeg ha et så variert repertoar som mulig i løpet av den toårsperioden orkesteret skal spille sammen, forklarer Wigum.
Med dette i tankene spilte NUSO i fjor et stykke av en relativt ung, norsk komponist, Ørjan Matre. I sommer hadde orkesteret en samling med klassiske verker av Strauss og Rimskij-Korsakov.
Høstsamlingen skal handle om filmmusikk. NUSO gjenskaper musikken fra filmklassikere som Harry Potter, Star Wars, Pirates of the Caribbean og E.T., og tar også turen innom spillverdenen.
— Filmmusikk er både en viktig del av den symfoniske musikken i dag, og populært for publikum. Og så er det utrolig artig å spille. Du finner ingen hornister som synes filmmusikk er kjedelig! sier Wigum.
Til påsken neste år skal NUSO til Ålesund for å samarbeide med Norges Ungdomskor.
— Det blir nok artig både musikalsk og sosialt å samarbeide med Norges Ungdomskor, og det knyttes det vel noen nye kontakter både på dagtid og på kveldstid. Men det siste der må du kanskje ikke skrive, da.
— Det er vel ikke så farlig?
— Nei, det er vel kanskje ikke det.