Strategi- og handlingsplan 2020-2022

Forord

Dette er første gang De Unges Orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) lager en felles strategi- og handlingsplan. Denne planen bygger på strategi- og handlingsplaner i de to organisasjonene, samt et felles arbeid i perioden 2018 – 2020.

Bakgrunnen for å lage en felles strategi- og handlingsplan er et ønske om å synliggjøre og styrke orkesterfeltet og fremme det frivillige orkesterlivet i fellesskap. Ved å ha overordnede mål og strategier kan vi etablere et langsiktig perspektiv på de prioriteringene og den planleggingen som må gjennomføres. En levende strategiplan skal føre til et aktivt arbeid med handlingsplanen og oppfølgingen i praksis. I dette strategidokumentet har vi også sett forbundene i sammenheng med resten av musikklivet og orkesterlivet, slik at vi bedre kan forstå rammene for virksomheten i forbundene.

Visjon, hovedmål og strategier

Vår visjon

De Unges Orkesterforbund (UNOF) og Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund (NASOL) har som visjon å skape og styrke det frivillige orkestermiljøet for barn, ungdommer og voksne i Norge for at de skal kunne oppleve, utøve og la seg inspirere av levende orkestermusikk.

Vårt hovedmål

Forbundene skal fremme og ivareta medlemmenes interesser og jobbe for at orkestrene skal være lett tilgjengelige, inkluderende og av høy kvalitet.

UNOF og NASOL har som delmål å

1. ivareta og fremme kunstnerisk, musikkfaglig og kulturpolitisk arbeid
2. være åpne organisasjoner med inkluderende fellesskap
3. ha god kommunikasjon med medlemmene og være synlige utad
4. arbeide for å styrke medlemsorkestrenes økonomi og økonomiske kompetanse

Hovedutfordringer

Utfordringene til forbundene og medlemsorkestrene er spesielt knyttet til disse forholdene: skaffe ressurser og oppmerksomhet, videreutvikle organisasjonen og organisasjonsleddene, tilpasse utvikling og drift til nye oppfatninger, holdninger og adferd i samfunnet, og etablere virkningsfullt samarbeid med andre.

Suksessfaktorer

Den viktigste suksessfaktoren er at våre medlemmer er fornøyde. Fornøyde er de når de får gjøre det de liker best, mestrer det de holder på med, oppnår gode prestasjoner og resultater og når sine mål, får være sammen med venner og ha sosial tilhørighet, og får være med å utvikle, bestemme og ha reell innflytelse over aktiviteten.

Vår strategi

UNOF og NASOL skal være medlemsorienterte organisasjoner som er synlige i samfunnet og samarbeider med politikere, media, næringslivet og andre organisasjoner.

Organisasjon og ansvar

Landsstyrene i UNOF og NASOL har ansvar for gjennomføring av planen, og rapporterer til landsmøtene gjennom styreberetningen. Implementering av strategi- og handlingsplanen i organisasjonene gjøres gjennom konkrete tiltak. Et samarbeidsutvalg mellom forbundene sørger for oppfølging av samarbeidet og felles tiltak.

Delmål 1: Ivareta og fremme kunstnerisk, musikkfaglig og kulturpolitisk arbeid

  • Være faglig ressurs for medlemsorkestrene.
  • Bistå i planlegging og gjennomføring av regionale og landsdekkende kurs, sommermusikkskoler, ensembler og andre aktiviteter som skal være supplement til medlemsorkestrenes egne aktiviteter.
  • Drive og utvikle nasjonale orkestertilbud, slik som NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester og Vestlandsk Sommersymfoni.
  • Oppfordre og tilrettelegge for fellesarrangementer og samarbeidsprosjekter.
  • Jobbe for økt fokus på ensemblespill som del av opplæringen.
  • Gjennom økt samarbeid med kulturskolene og andre undervisningsaktører få bedre samhandling mellom instrumentopplæring, samspillstrening og orkestrenes aktivitet.
  • Være pådriver for at dirigenter, musikere og pedagoger har kompetanse i å arbeide med barne-, ungdoms- og voksenorkestre.
  • Utvikle orkestrene som læringsarena for musikkutdanning, deriblant dirigentutdanningen.
  • Få arbeid med frivillig orkestre inn i undervisningsplaner for relevant høyere musikkutdanning.
  • Øke oppmerksomheten om musikkfaglige og pedagogiske behov i orkesterbevegelsen.
  • Videreføre satsingen Instrumenter i Fokus.
  • Utøve kompetent eierskap i Toneheim folkehøgskole.
  • Arbeide for at de frivillige orkestrene skal oppleves som sentrale aktører i det lokale musikklivet.
  • Aktivt samarbeide med sentrale aktører med fokus på talentutvikling.

Delmål 2: Være åpne organisasjoner med inkluderende fellesskap

  • Videreutvikle organisasjonene gjennom styrking av kompetansen til medlemsorkestre, tilllitsvalgte og ansatte.
  • Gjennomføre fagkonferanser, orkesterbesøk og veiledning overfor medlemsorkestre.
  • Utvikle orkesterdrift og økonomi blant annet ved å gjennomføre fagkonferanser, orkesterbesøk og veiledning.
  • Gjøre orkestermedlemmene bevisst på deres demokratiske rettigheter og plikter gjennom kurs, fagplaner og informasjon.
  • Bistå medlemsorkestre og regioner med å tilpasse seg endringer i kommune- og regionreformen.
  • Arbeide aktivt for at det blir flere orkestre og flere medlemmer i orkestrene. Samarbeide med kulturskoler, profesjonelle symfoniorkestre og andre musikkmiljøer.
  • Jobbe for at det skal være relevante amatørorkestertilbud for studenter i alle studentbyer i Norge.
  • Fremme åpne og inkluderende orkestre som stimulerer til mangfold og trygghet.
  • Jobbe for å få orkestrets sosiale og inkluderende betydning inn som en naturlig del av tankegangen hos opplæringsinstitusjoner og bevilgende myndigheter.
  • Jobbe for tilskuddsordninger som senker terskelen for deltakelse.
  • Skape bevisstgjøring om demokrati og utordringer i andre deler av verden gjennom medlemskap i internasjonale organisasjoner som EOFed og WFAO.

Delmål 3: Ha god kommunikasjon med medlemmene og være synlige utad

  • Aktivt bruke nettsidene, nyhetsbrev, sosiale medier og direktekontakt med medlemmene.
  • Sørge for at informasjonen på nettsidene er relevant og oppdatert.
  • Legge til rette for å utveksle erfaringer om orkesterdrift og -aktiviteter gjennomvorkesterbesøk, samlinger og konferanser.
  • Bidra til økt oppmerksomhet i media om orkestrenes konserter og aktiviteter, og på andre måter synliggjøre symfonisk musikk og orkestrenes rolle i samfunnet.
  • Drive aktiv politisk påvirkning: Være tilstede i den politiske dialogen, inkludert å være aktive i høringer, og delta på møter og konferanser.
  • Oppfordre orkestrene til å knytte relasjoner til politikere, media, og styresmakter lokalt og regionalt.

Delmål 4: Arbeide for å styrke medlemsorkestrenes økonomi og økonomiske kompetanse

●  Jobbe for økt tilskudd til medlemsorkestre, regional aktivitet og sentralledd.

●  Bidra til å heve medlemsorkestrenes økonomiske kompetanse.

●  Jobbe for å få representanter for barn-, ungdom- og voksenorkestre inn i aktuelle utvalg og fagkomiteer.

●  Samarbeide med KKO-organisasjonene (kor, korps & orkester) og i fellesskap fronte våre saker i paraplyorganisasjoner og overfor offentlige myndigheter.

●  Jobbe for enklere og billigere tilgang til gode instrumenter og noter.

●  Opprettholde og videreutvikle notebibliotek med god standard.

●  Bidra til at medlemsorkestrene spiller mer ny musikk gjennom god informasjon om støtteordninger og tilgjengelige verk.

●  Bidra til gode øvings- og konsertlokaler. Spre informasjon om standard NS 8178 «Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse» og arbeidsmåter.

●  Lage avtaler som er nytte for medlemsorkestrene, slik som avtaler med rettighetsorganisasjoner (TONO og Kopinor), forsikringsselskap og eventuelt andre aktuelle.

●  Arbeide for å sikre flere av sommermusikkskolene fast tilskudd over statsbudsjettet.

Musikk- og orkestermiljøet i Norge

Musikklivet i Norge er rikt og frodig, og har mange ulike og sterke sjangre. Orkesteret, slik vi kjenner det i dag, bygger på gamle tradisjoner, og har utviklet seg over lang tid. Påvirkning fra og samhandling med andre sjangre skaper stadig nye ideer og impulser.

Orkestrene er musikkforvaltere, og det er en viktig utfordring å finne balansen mellom nyskaping og bevaring. Det er også viktig for orkestermiljøet og forbundene hvordan vi skal arbeide for de forskjellige interesseområdene, og dessuten hvilke krav og forventninger som skal dekkes og innfris.

Godt organisert rekruttering til alle nivåer er sterkt ønskelig for å sikre orkesteraktiviteter for barn og ungdom, gode studentorkestre, amatørorkestre for voksne, og kvalitetssterke profesjonelle orkestre som formidler musikk og markedsfører norsk kultur. For å få dette til, må alle innen orkestermiljøet være bevisst den plassen og rollen de har innen det samlede orkestermiljøet, og samtidig ha en forståelse av en helhet der alle er avhengige av hverandre.

 Det samlede orkestermiljøet kan framstilles slik:

Modellen bygger på forutsetningen om at det blir arbeidet målrettet etter en utdanningsmodell som sikrer en ubrutt linje fra barn til profesjonelle utøvere.

Orkesterforbundene og medlemsorkestrene

Det er musikerne det handler om. De unge og de voksne orkestermusikerne er forutsetningen for orkestervirksomheten, og det er dem orkestrene er til for. Hvorvidt vi får gode orkestre er avhengig av hvordan medlemmene fungerer og løser oppgavene sine. Det er et lederansvar å få dette til.

Formål og oppgaver

I formålsparagrafene i vedtektene framgår formål og oppgaver. Forbundene skal være aktør og pådriver både i og utenfor orkestermiljøet. Orkestrene og orkestermiljøet er et sted der barn, ungdom og voksne kan utfolde seg musikalsk og sosialt, der de blir opplært til å formidle orkestermusikk, og der de får kunnskap om musikk.

UNOF og NASOL skal jobbe bredt og langsiktig. Foruten å være en musikkforvalter, representerer vi en del utenommusikalske verdier, som bredde, rusfrie arenaer, sosialt fellesskap, mestringsarenaer, opplæring i demokrati og medvirkning osv.

Forbundene skal være demokratiske organisasjoner. Tilbudene vi representerer er åpne for alle. God balanse mellom det musikalske og det sosiale fører til opparbeiding av trygge sosiale rammer.

Uansett alder eller ferdighetsnivå skal tilbudet til enhver tid være i god balanse mellom mestring og utfordring.

Samfunnsansvar

UNOF og NASOL skal i arbeidet si# ha hovedfokus på medlemsorkestrene og orkestermedlemmene, men må også se medlemmene i et samfunnsperspekMv. Både orkestermedlemmene, medlemsorkestrene og forbundet er en del av samfunnet rundt seg, og avhengig av et godt samvirke med de#e.

Forbundene har forankret at det må jobbes utover egen medlemsmasse for å nå visjonen. Orkestrene har oppnådd høy kvalitet p.g.a. samarbeid. For å få høy kvalitet kreves det kompetanse innen flere fagfelt.

Som brobyggere, må forbundene definere hva som skal gjøres og hvem det skal samarbeides med.

Organisering

Ansvaret for virksomheten ligger hos eierne og lederne til den enkelte organisasjonsenhet. Dette er for forbundet: landsmøtet, landsstyret, leder og daglig leder; for regionene: årsmøtet, regionstyret og leder; for orkestrene: årsmøtet, styret, leder og orkesterlederen.

Ansvaret skal utøves i tråd med vedtektene og de andre retningslinjene som gjelder.