Unge komponister med nye verk
Solveig Schürmann (16) og Ib Lauritz Jenssen Smørås (14) er en del av Lydfryd. Et prosjekt der UNOF har bestilt ti nye stykker til barne- og ungdomsorkestre i anledning Orkesteråret 2024. Stykkene skal urfremføres i løpet av 2024.
Dette skal vi snart komme tilbake til, men først skal vi til Stange og harpist Solveig Schürmann.
For verket Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) skal urfremføre 15.oktober i Kimen kulturhus, er ikke en del av Lydfryd-prosjektet. Dette ble til i sommer.
Fortell litt om det nye stykket du har laget?
– Jeg håper å kunne gi folk en gledes-reise. Det skal være sånn at du reiser gjennom stykket fritt og ubekymret, og bare føler melodiene og impulsene. At du bare flyter med musikken. Derfor er det så fint at et ungdomsorkester skal fremføre det, fordi det ikke skal være tenke-musikk, sier hun.
Schürmann startet med "Symfoniske melodier - for unge musikere" allerede i sommer. Da spurte Marie Myhra, som spiller første trompet i NUSO, om hun ville lage en NUSO-sang. Solveig satt sammen noen melodier mellom øvingene på samlinga, og NUSO spilte det i Porsgrunn. Dirigent Torodd Wigum ble begeistret, og nå har en seks minutters sang blitt til omtrent 12 minutter.
– Jeg begynte egentlig i feil ende, fordi jeg skrev ting uten at det skulle bli noe spesielt. Det er for eksempel helt annerledes enn Lydfryd-prosjektet, hvor jeg bygde opp rammen systematisk fra start.
Syv melodier
– Det er blitt ganske mange melodier, faktisk. Til sammen har jeg syv melodier og det er jo litt problematisk. De er nesten like viktige alle sammen. I teorien kunne de sikkert vært ulike stykker for seg. Men jeg vil teste det ut nå, siden det er første gang jeg får et symfonisk stykke spilt, selv om det kanskje er feil komposisjonsteoretisk da.
– Det har selvfølgelig vært veldig krevende å få det til å klinge harmonisk. Det er kjempe vanskelig å få det til å føles naturlig.
Hvor har du hentet inspirasjon?
– Det er alltid litt vanskelig å si. Jeg har hørt mye på musikk og da får jeg kanskje inspirasjon til å skrive musikk. Og veldig ofte får jeg tanker som setter i gang melodiene.
Alle instrumenter med
I "Symfoniske melodier - for unge musikere" får instrumentgrupper som vanligvis ikke har like mye å spille, mye mer å gjøre. Også er den basert på den besetninga som er i NUSO nå. Det blir for eksempel fem hornstemmer, istedenfor fire. Tre klarinetter, istedenfor to. Symbal til trommesett er også med, til en del som er litt jazzete.
– Jeg har prøvd å ha med ganske mye tuba. Sånn at tubaen spiller mye mer og ofte. Det har en veldig fin klang, så hvorfor skal det ikke spille? Det samme gjelder harpa. Noen instrumenter som for eksempel fløyte, får mange melodier. Mens strykerne får helt passe. Strykerne skal ha nok å gjøre, men de skal også støtte blåserne, for blåserne fortjener å ha mer å gjøre.
Fremføre selv
– Jeg er veldig spent før samlinga og konserten. Jeg håper jeg klarer spille det jeg har skrevet. Det er kanskje mer enn en liten harpe del. Det er vel omtrent 15 sider til meg og en solo. Så hvis dette stykket blir spilt senere, kan ingen dirigenter la være å ta med harpe.
– Jeg er også spent på om de andre vil like det, på kritikken og reaksjonene fra vennene mine. Hvor mye skal jeg blande meg, hvor mye skal dirigenten styre dette? Hvis jeg blir spurt hvordan jeg vil ha det, hva skal jeg svare da? For noen ganger er det vanskelig å vite hva man skal si, egentlig. Ofte tenker jeg at det er noe som ligger i musikken automatisk. Men det er ofte ikke sånn.
– Hodet mitt kan også bare bli helt tomt, hva skal jeg si nå, ikke sant? Det er faktisk ganske vanskelig, og noe jeg sliter med noen ganger. Hvis folk spør meg masse spørsmål om hva jeg tenkte her, eller hvordan du vil ha dette. Det kan være krevende, fordi du klarer ikke tenke helt når det er et stykke du har jobbet med selv så mye. Det er annerledes når det er noen andre sitt stykke, hvis du skjønner?
Dedikert til lærerne
– Jeg begynte med harpe undervisning hos Sunniva Rødland i Oslo da jeg var sju år. Hun har lært meg alt det grunnleggende om musikk, og lot meg lære musikk sånn jeg ville. Det er jeg veldig takknemlig for. Og det har jeg tenkt på lenge, at hvis jeg noengang skal få skrevet et stort verk og få urfremført det, så må det nesten være til henne da.
– Min andre harpelærer er Julie Rokseth. Hun er en kjempeflink harpist som spiller tangoharpe og komponerer selv. Julie lærte meg å komponere. Jeg hadde alltid improvisert, men klarte ikke skrive det ned fordi jeg synes det var for vanskelig med noter. Det er Julie sin fortjeneste at jeg til slutt fikk det til, forteller Solveig Schürmann (16).
Les et lengre intervju med Solveig Schürmann i intervjuserien vår Orkesterliv.
Hør utdrag av "Symfoniske melodier - for unge musikere" nedenfor:
LYDFRYD
Ib Lauritz Jenssen Smørås (14) komponerer også et nytt stykke om dagen. Dette er til Lydfryd. Et prosjekt der UNOF har bestilt ti nye stykker til barne- og ungdomsorkestre i anledning Orkesteråret 2024. Stykkene skal urfremføres i løpet av 2024.
– Jeg begynte å spille fiolin da jeg var seks år gammel og startet på Barrat Due. Jeg husker ikke helt hvorfor, men etter musikkbarnehage fikk jeg spørsmål om å spille piano eller fiolin. Og så valgte jeg fiolin. Men nå har jeg begynt å spille trommer også.
– Jeg begynte å komponere da jeg var åtte. Da fikk jeg i lekse å lage en liten søt melodi. Da lagde jeg et stykke for piano og fiolin som var femten takter langt. Jeg skrev det i Gudbrandsdalen da jeg var på ferie. Det er det jeg husker.
Fortell litt om arbeidsprosessen din?
– Jeg går først frem med piano. Det er der jeg finner ut av mest, og det er fint for da kan jeg se alle mulighetene direkte der. Så når jeg har noen ideer går jeg ned hit. Skriver de ned i noteprogrammet, og da kan det hende jeg fortsetter prosessen en god stund her nede til jeg går opp igjen og spiller videre. Om jeg skriver for fiolin pleier jeg teste det ut for fiolin.
– Det er mye mer toner og teksturer å leke med til dette stykket. Og en av de tingene som er vanskelig for meg, er å utnytte hele orkesteret og vite hvilke instrumenter som kan hente ut fargen du har lyst på. Har lært mye fra prosessen og fått god hjelp fra komposisjonslæreren min.
Hva inspirerer deg?
– Å høre på annen musikk inspirer meg veldig. Det hjelper veldig å høre på annen musikk, for da får jeg også lyst til å lage noe sånt. Det er opplevelser og andre ting enn det som er hjemme. I Hardanger er det veldig fin natur. Og vi har en veldig fin utsikt til Melderskin der vi har hytte. Opplevelser og følelser generelt inspirerer meg til å skrive musikk om det.
– Det jeg hovedsakelig hører på er mye progressiv rock og jazz fusion. Jeg blir inspirert til å overføre noen sånne elementer til klassisk. Stravinsky sine verk er veldig kule og rå i måten han skriver på. Også er jeg veldig glad i Ola Kvernbergs Steamdome-prosjekt. Der han spiller en god del fiolin sammen med en masse elektronisk jazz fusion ting.
Fortell litt om Lydfryd-stykket ditt
– Jeg liker å skrive litt lengre stykker, så bare tre minutter er litt lite, men jeg tror det skal funke. Jeg spurte Jens (Juniorensemblet til Barrat Due) og Nordberg strykeorkester om hvilke følelser de ville ha i stykket. Da fikk jeg sinne, skummelt, inderlighet, romantisk og mange andre. Det var vel rundt syv følelser til sammen. Så det blir interessant å prøve å få alle de inn i stykket.
– Og så skal orkestrene komme med tittelforslag, så jeg har lyst til å gi de god tid til å tenke på det. Det er viktig at jeg ikke tar styringen der, for jeg vil at orkesteret skal få være med på å bestemme det. Det blir gøy å se i ekte noter, for norsk musikkforlag skal trykke notene.
Bildegalleri
Trykk på et bilde for åpne i fullskjerm.
