Derfor trenger vi distriktsmusikerne

Det har skapt sterke reaksjoner at Nordland fylkeskommune vil si opp en 34 år gammel avtale om distriktsmusikerordningen i fylket. Dette vil fjerne en svært viktig delfinansiering av 29 musikerstillinger fordelt på 9 kommuner.

Her forklarer Signe Johansen og Espen Johansen i UNOF Nord-Norge hvorfor dette er en dårlig idé.

Noen tror kanskje at saken ble avgjort i forrige uke, da forslaget ble trukket fra årets budsjettbehandling i Nordland fylkeskommune, men det er bare en utsettelse. UNOF Nord-Norge vil med dette gi innspill til fylket (og kommunene) til den fremtidige dialogen de skal ha seg imellom.

Orkestre i vekst i Nord

De Unges Orkesterforbund (UNOF) er en interesseorganisasjon for barne og ungdomsorkestre. Vi organiserer 180 orkestre og ca. 5.500 medlemmer på landsbasis. I Nordland har UNOF 15 medlemsorkestre og ca 250 medlemmer under 26 år. Organisasjonen er i vekst både nasjonalt og lokalt. I 2016 var det  ni orkestre og 190 medlemmer i Nordland. Det vil si en vekst på ca. 30 prosent medlemmer over de siste fire årene.

UNOF Nord-Norge arrangerer i Nordland, i samarbeid med sine medlemsorkestre, 12 – 15 aktiviteter pr. år (helgeseminarer, sommerkurs, dirigentkurs, regionorkestersamlinger m.m.) Lærerkreftene leies i størst mulig grad fra våre lokale kulturskoler.

De Unges orkesterforbund har, som mange andre, blitt rystet over Nordland fylkes forslag om å si opp avtalen om distriktsmusikere med kommunene. 

Et ledd i kjettingen

Hvis distriktsmusikerordningen blir borte fjerner man et av de leddene i kjettingen som holder kulturskoler og kulturliv sammen i fylket vårt, og som man må erstatte med noe annet dersom ordningen legges ned. Vi ser derfor ikke noe innsparingsmuligheter knyttet til forslaget om nedleggelse.

Distriktsmusikerne slik det fungerer i dag, er lærere, dirigenter, arrangører, komponister, mentorer og utøvere. De binder sammen aktiviteten til unge håpefulle, via ungdom, til voksne og fra amatør til profesjonell. En slik funksjon vil vi heller ønsker mer av enn mindre av, og søkbare prosjektperioder er ikke rett medisin for å få mere.

Det er ikke den andelen av stillingen som musiker, som er finansiert av fylket, vi er mest redde for å miste. Det er HELE stillingen, som er satt sammen av musiker betalt av fylkets midler til distriktsmusikere, den søkbare potten fra DKS, dirigent tjeneste betalt av det lokale orkesteret / korpset, lærerstillingen betalt av den lokale kulturskolen / kommunen. 

Spleiselag skaper magi

Det er dette spleiselaget som skaper magien, bygger kulturell kapital, sikrer kompetansen, rekrutteringen, veksten og bolysten.

Vi er fornøyd med at saken er utsatt i et år, for mer utfyllende saksbehandling. Men registrerer at dette er en sak som har vært oppe før, møtt motstand før, og blitt utsatt før. 

Er det ikke på tide å skape mer forutsigbarhet for lokalt og regionalt kulturliv, og ikke «satse» mer på tilfeldige tilreisende frilansere som skriver gode søknader?

Er det ikke på tide å satse på en annen «sjanger», å bygge opp i stedet for å legge ned? 

For billigere arbeidskraft skal fylket lete lenge etter, 29 stillinger for 4.3 millioner. 

Tenk hva vi kunne fått til, sammen, med 6 millioner fra fylket og tilsvarende økninger fra frivillige organisasjoner og kommuner som er med på spleiselaget.

Distriksmusikerstillingene har dermed mye større ringvirkninger enn hva stillingshjemlene isolert sett ser ut til å dekke. 

Og det er ingen tvil om at Distriktsmusikerstillingene betyr svært mye for det frivillige musikklivet i fylket. Vi håper at det vi har forklart her er med i vurderingene som Nordland fylke skal gjøre og at det kan legge føringer for de forhandlingene som skal foregå, og heller bygge for langsiktighet i stedet for tilfeldighet.