Musikalsk julekalender: 19. desember

Vi er på vei inn i adventstiden, og hos Orkester.no vil vi markere den med en musikalsk julekalender.

Hver dag i adventstiden vil Orkester.no poste et musikkverk og en liten anekdote fra musikkhistorien som nedtelling til den store dagen. Vi satser på en blanding av velkjente svisker og noen litt mer perifere verk.

Alle lukene i kalenderen vil bli lagt inn i denne artikkelen.

Julekalender, 19. desember: Nikolsi Rimskij-Korsakovs julaftensuite

Vi skal til Russland, og til Rimskij-Korsakov, en av de fremste av komponistene som arbeidet med å utvikle en nasjonal russisk klassisk musikk på 1800-tallet.

Julaften (Ночь перед Рождеством) er en opera i fire akter, basert på en novelle av den russiske forfatteren Nikolai Gogol, der djevelen vandrer rundt på jorda i julen og bestemmer seg for å stjele månen fra himmelen. Denne historien hadde blitt brukt som grunn lag for en opera minst tre ganger tidligere, inkludert Tsjaikovskijs Smeden Vakuka.

Operaen hadde premiere 10. desember for 124 år siden. Rimskij-Korsakov var så fornøyd med resultatet, og suksessen den nøt, at det inspirerte ham til å skrive elleve operaer i løpet av de neste femten årene. Stykket vi skal høre i dag, er en orkestersuite derivert fra operaen som komponisten laget i 1904.

Julekalender, 18. desember: Hildegard von Bingens «O quam magnum miraculum est»

Hildegard von Bingen var en tysk benediktinerabbedisse, mystiker og komponist, som får æren av å være den tidligste komponisten i denne julekalenderen.

Fra svært ung alder opplevde Hildegard religiøse syn. Hun så «skyggen av det levende lys» første gang som treåring. Fem år etter at hun ble valgt til abbedisse, hevdet hun at hun fikk et profetisk kall fra Gud om å «skrive hva hun så». Visjonene samlet hun i tre bøker. «Rhinens sibylle», som hun ble kalt, komponerte kirkemusikk og skrev om teologi, medisin og botanikk.

Av Hildegards komposisjoner er det bevart 77 hymner som hun komponerte musikk til, dessuten antifoner, responsorier, sekvenser, et kyrie og et dramatisk syngespill, Ordo virtutum. Dette er et av de største bevarte repertoarene av noen middelalderkomponist. Musikken er monofonisk, med én melodilinje, og i likhet med annen middelalders kirkemusikk sier ikke notasjonen noe om tempo eller rytme. Det er derfor en del spekulasjon involvert når slik musikk skal tolkes. For denne julekalenderskribenten er det noe med disse enkle melodilinjene som gjør denne musikken særlig passende i den bare mørketida.

Hildegard har blitt æret som en helgen i hvert fall siden 1300-tallet, men er formelt sett ikke en helgen likevel. Det pågår imidlertid en prosess for at hun skal få papirene i orden.

Julekalender, 17. desember: Peter Warlocks «Betlehem Down»

Den syttende desember 1930 døde den britisk-walisiske komponisten, kritikeren og okkultisten Peter Warlock. Philip Arnold Heseltine, som døpenavnet hans var, gikk bort under tragiske omstendigheter, men levde et liv som ofte vekket oppmerksomhet i samtiden, blant annet fordi han syslet, som han sa det, med «vitenskapen vulgært kjent som svart magi».

Tross dette blir hans komposisjon Betlehem Down hyppig brukt av den anglikanske kirken rundt juletider.

Betlehem Down er en tonesetting et dikt av Bruce Blunt. Warlock skrev den for å finansiere en, etter eget utsagn, uforglemmelig fyllekule for seg selv og Blunt julaften 1927. Dikteren og komponisten hadde pengeproblemer, men sendte inn stykket til Daily Telegraphs årlige julesangkonkurranse og vant. En soloversjon av Betlehem Down med orgel var noe av det siste Warlock skrev.

«When He is King we will give him the King’s gifts,
Myrrh for its sweetness, and gold for a crown,
Beautiful robes», said the young girl to Joseph
Fair with her first-born on Bethlehem Down.

Bethlehem Down is full of the starlight
Winds for the spices, and stars for the gold,
Mary for sleep, and for lullaby music
Songs of a shepherd by Bethlehem fold.

When He is King they will clothe Him in grave-sheets,
Myrrh for embalming, and wood for a crown,
He that lies now in the white arms of Mary
Sleeping so lightly on Bethlehem Down.

Here He has peace and a short while for dreaming,
Close-huddled oxen to keep Him from cold,
Mary for love, and for lullaby music
Songs of a shepherd by Bethlehem fold.

Julekalender, 16. desember: Camille Saint-Saëns’ juleoratorium

Camille Saint-Saëns skrev orkestermusikk, konserter, operaer, kammermusikk og solostykker for piano. Han var selv en meget dyktig pianist allerede i svært ung alder, og ble mange ganger kalt «Frankrikes Beethoven». En historie historie om da han som 10-åring var klaversolist i en av Beethvoens pianokonserter. Som ekstranummer gikk han frem på scenekanten og fortalte at han kunne spille hvilken som helst av alle Beethovens 32 pianosonater, fordi han kunne alle utenat!

Men nå er det jul, og vi skal trekke fram hans juleoratorium. Saint-Saëns skal etter sigende ha skrevet oratoriet på mindre enn fjorten dager, i tide til å framføres på julaften 1858. Sammenliknet med andre kjente juleoratorier er dette forholdvis kort og dempet i uttrykket, men ikke desto mindre vakkert.

For 98 år siden i dag, 16. desember 1921 døde Saint-Saëns. Hva var prisen for popen? Vel, mot slutten av livet skrev Saint-Saëns et dikt der han anklaget seg selv for ikke å ha levd et tilstrekkelig dekadent liv. Kanskje det ikke ble tid til det mellom all øvingen og skrivingen.

Meâ culpâ ! je m’accuse
De n’être point décadent.
Dans les fruits trop verts, ma Muse
N’ose pas mettre la dent.

(Mea culpa! Jeg beskylder meg selv
for ikke å være dekadent.
Min muse våger ikke sette sine tenner
i frukter som er for grønne.)

15. desember: Ludwig van Beethovens «An die Freude» fra niende symfoni

I disse dager i 1770 ble Ludwig van Beethoven født. Hans Ode til gleden, den uforglemmelige avslutningen på hans niende symfoni, har med sin fengende melodi fått et eget liv litt løsrevet fra resten av symfonien. I dag kjenner mange kanskje melodien som EUs ‘nasjonalsang’. Men denne tonesettingen av Freidrich Schillers dikt har en fortid som protestsang som har inspirert folk over hele verden.

I disse dager kan vi kanskje særlig huske at den har blitt brukt i Chile, der kvinner sang den utenfor Pinochet-regimets fengsler for å gi håp og støtte til fangene på innsiden. I 1957 ble den amerikanske sangeren Paul Robeson invitert av walisiske gruvearbeidere til å synge for dem, men amerikanske myndigheter forbød ham å reise. Robeson svarte med å synge sangen for gruvearbeiderne over telefon, akkompagnert av piano. Den ble også spilt under protestene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989.

Koplingen til jul henter vi også fra dette året, da Leonard Bernstein dirigerte en framføring i Berlin første juledag med musikere fra både Øst- og Vesttyskland, Storbritannia, Frankrike, Sovjetunionen og USA. Teksten ble for anledningen forandret fra «glede» til «frihet», noe som gir oss et hint om hvordan denne sangens kraft har blitt tatt i bruk for å tjene ulike politiske formål gjennom historien.

Sangen har også blitt brukt av Hitler (som tydeligvis ikke hadde lest teksten), i nazistenes propagandafimer og av den japanske regjeringen under annen verdenskrig. Rhodesias rasistiske regjering hadde i det minste forstått teksten, og skrev en ny da de adopterte oden som sin nasjonalsang.

Schiller skrev sitt dikt i 1785, da verden sto på randen av den franske revolusjonen. Beethovens niende symfoni hadde premiere i 1824. Komponisten hadde på det tidspunktet nesten fullstendig mistet hørselen, men dirigerte likevel selv orkesteret. Det sies at da publikum brøt ut i stående applaus var han fortsatt i gang med å dirigere det nå tause orkesteret, og måtte bli snudd rundt for å ta imot publikums hyllest.

14. desember: Franz Liszts «Weihnachtsbaum» (S. 186)

Det nærmer seg tiden da mange skal ut og skaffe seg juletre. Det kan nok virke som en herkuleansk oppgave i førjulstidens handlestress, men kanskje man kan finne fred og styrke hos den ungarske komponisten og pianovirtuosen Franz Liszt og hans juletresuite?

Liszt var noe av en popstjerne for sin tid, kjent for sitt følsomme pianospill.. Mange beskrev ham som den største pianisten som noen gang har levd. En kritiker bemerket at om han ikke var tidenes største virtuos, trodde i hvert fall hans publikum at han var det.

Som komponist er Liszt særlig kjent for sin pianomusikk, men skrev også orkestermusikk og regnes som skaperen av det symfoniske diktet. De fleste pianostykkene han regnes for å være vanskelige å spille, men juletresuiten er her et unntak. Suiten er en samling av tolv stykker som inkorporerer mange kjente julesanger, dedikert til barnebarnet Daniela von Bülow. Sammenliknet med en del av komponistens øvrige verk har disse stykkene en tilforlatelig enkelhet som gjør dem egnet til å framkalle sjelefred.

13. desember: Arnold Schönbergs julemusikk

Den østerrikske komponisten Schönberg er kjent som tolvtonemusikkens far, og som en modernist og ekspresjonist, og som den man tenker først på når man hører om «atonal musikk» (selv om Schönberg selv hatet dette uttrykket). Musikken hans ble da også fordømt som «degenerert» av nazistene, noe som førte til at komponisten emigrerte til USA i 1933.

Få har påvirket musikken like mye som Schönberg, enten han har inspirert andre komponister til å videreutvikle stilen hans eller til å lage reaksjoner mot den. Det oppsto nemlig megen polemikk rundt chönbergs teori og praksis, og de fleste er nok enige om at det er musikk som krever en del av sine lyttere.

Hvorfor har vi da med Schönberg i en julekalender? Er ikke det tiden for bløte harmonier og melodiøse svisker? Vel, det kan man nok mene både det ene og det andre om, og kanskje en tolvtonesang ville være vel så passende for julens budskap? Uansett hvordan det er med det, likte Schönberg selv godt å feire jul. Han skrev også musikk som kunne spilles av familien hjemme rundt julefeiringen, blant annet dette, for to fioliner, cello, harmonium og piano. Her finner man både et tema fra verdens fineste julesang, «Es ist ein Ros entsprungen», og noen dryss av «Glade jul».

12. desember: Ethel Smyths «Sanctus» fra Messe i D

I dagens kalender vil vi introdusere to verker av Ethel Smyth. Til sammen gir oss et bilde av spennvidden i livet til denne komponisten, som skrev både sanger, pianostykker, kammermusikk. orkestermusikk, korverk og operaer.

18. januar 1893 hadde Messe i D premiere i Royal Albert Hall. Vi kan kanskje se for oss at det ble øvd eller gjort siste-liten-justeringer i løpet av adventstiden? Den ble i alle fall komponert i Monaco, der Smyth var gjest hos Frankrikes keiserinne Eugénie, og på et tidspunkt spilte deler av den for keiserinnen og britenes dronning Victoria, som var på besøk.

Messen ble godt tatt imot, men ikke uten en viss nedlatenhet fra mannlige kritikere som hadde det med å mene at Smyths musikk var «for maskulin» for en dame. Den ble da heller ikke oppført igjen før 1921.

Smyth sluttet etter hvert å tro på Gud og begynte i stedet å komponere operaer. Senere sluttet hun seg til til suffragettene, bevegelsen for kvinnelig stemmerett, og skrev blant annet deres mest kjente kampsang, March of the Women.

En minneverdig framføring av denne ble holdt i Holloway Prison in 1912, der Smyth sonet for å ha kastet stein gjennom vinduet til ministeren for koloniene, Harcourt (etter dennes kommentar om at kvinnene ville ha vunnet stemmeretten allerede hvis bare alle hadde vært like vakre og kloke som hans kone). Da dirigenten Sir Thomas Beecham kom for å besøke henne, fant han et kor av fanger som marsjerte rundt i luftegården og sang, mens komponisten selv lente seg ut av cellevinduet og dirigerte med en tannbørste.

Fra private resitasjoner for keiserinner til fangekor, altså. Senere skulle hun bli den første kvinnelige komponisten som mottok Den britiske imperieordenen, og enda senere igjen skulle hun framheves som et forbilde av LHBT-bevegelsen.

Men nå er det snart jul, og vi presenterer her messe i D.

11. desember: Hector Berlioz’ «L’Adieu des bergers à la Sainte-Famille» fra L’enfance du Christ

Den franske komponisten Hector Berlioz, som i dag ville ha vært 216 år gammel, forbindes ofte med dissonans, svovel, hekser og vanvidd, ikke minst på grunn av det stormannsgale mesterverket Symphonie Fantastique.

Berlioz, som for lengst hadde mistet barnetroen da han begynte å komponere, skrev imidlertid også noe av den vakreste julemusikken som finnes. L’enfance du Christ er et oratorium som bygger på Matteusevangeliets beretning om den hellige familiens flukt til Egypt.

Komponisten fnøs av kritikerne som kommenterte at han endelig hadde klart å skrive noe som lød harmonisk. Det var jo fordi temaet innbød til det, mens han tidligere hadde skrevet om temaer der dissonant og forstyrrende musikk passet best.

Her er hyrdenes farvel til flyktningene, med sin karakteristiske obosolo.

10. desember: Olivier Messiaens «Noel» fra Vingt Regards sur l’enfant-Jésus

I dag er det den ellevtiførste fødselsdagen til en av det tyvende århundrets største komponister, selveste Olivier Messiaen.

Messiaen skrev mye katolsk religiøs musikk og var organist i Trefoldighetskirken i Paris i over seksti år. Samtidig var inspirert av rytmer og musikalske tradisjoner fra hele verden, av fugler såvel som av mennesker.

Musikken hans viser en original tilnærming til harmoni og rytme, og bruker gjerne elementer som ikke har blitt fanget opp av den tradisjonelle musikkteorien, som farge. Han har uttalt at vanlige musikalske begreper som eksempelvis ‘tonalitet’, ‘modal’ og ‘serialisme’ kan være misledende, og for ham eksisterer det kun musikk med og uten farger.

Messiaen hadde en omfattende og mangslungen produksjon, og skrev både kammermusikk, vokalmusikk, solostykker for piano og orgel og eksperimenterte med tidlige elektroniske instrumenter.

I denne adventstid passer det nok spesielt godt å spille Noël («Jul»), det trettende av 20 stykker i pianosuiten Vingt Regards sur l’enfant-Jésus.

9. desember: Pjotr Tsjajkovskij / Duke Ellington / Billy Strayhorns «Sugar Rum Cherry» fra Nøtteknekkersuiten

For mange blir det ingen jul uten Tsjajkovskijs nøtteknekker, og tradisjoner er noe man som kjent ikke skal tukle med. To som tuklet likevel var jazzkumpanene Duke Ellington og Billy Strayhorn.

Ellington er kjent som jazzens kanskje første store komponist og arrangør, som stadig eksperimenterte med formspråk. Han var opptatt av at populærmusikken kunne være mer enn «bare» simpel underholdning, og tenkte selv at han laget amerikansk musikk, som strakk seg ut over bare jazzsjangeren. Ellington jobbet i nesten tretti år i tospann med Strayhorn. Et av resultatene av dette samarbeidet var en jazzpreget tolkning av Tsjajkovskijs mest kjente verk.

Helligbrøde, sa noen. Uten helligbrøde dør kunsten, svarte kanskje noen andre. Stafettpinnen har uansett byttet hender flere ganger allerede i skapelsen av dette verket, der ting har blitt lagt til og trukket fra i hvert ledd.

Opprinnelig var Nøtteknekkeren og musekongen et eventyr av den tyske romantiske forfatteren Ernst Theodor Wilhelm Amadeus Hoffmann. Siden ble det tolket av franskmannen Alexandre Dumas den eldre, før det ble gjort til en ballett med musikk av russeren Tsjajkovskij som så igjen ble jazzet opp av amerikanerne Ellington og Strayhorn, nesten 150 år etter at det opprinnelige eventyret ble skrevet.

Her er i hvert fall Sugar Rum Cherry, som er Sukkerfeens jazznavn.

8. desember: Jean Sibelius’ «On lapsonen syntynyt meille» (julesang, JS 142)

Det er andre søndag i advent. På denne dagen i 1865 ble dessuten den finske komponisten Jean Sibelius født. Ingen komponist har hatt så stor betydning for utviklingen av den finske nasjonale kulturen. Derfor flagges det på denne dagen i komponistens hjemland som den finske musikkens dag.

Sibelius skrev syv symfonier og en rekke orkesterverk, men komponerte også korverk. Flere av hans julesanger har blitt kjente og kjære for mange. Vi presenterer her en av de fineste, On lapsonen syntynyt meille, som iblant også bare kalles for Julsång.

7. desember: Fanny Mendelssohn «Desember» fra Das Jahr

Den tyske pianisten og komponisten Mendelssohn (senere Hensel) komponerte over 460 musikkstykker, hovedsakelig for piano. Mange av dem ble utgitt i navnet til hennes bror, Felix.

Mye har blitt skrevet om forholdet mellom bror og søster, som til dels var preget av gjensidig støtte. Samtidig kan ikke bare samtidens kvinnefiendtlige holdninger, men også brorens sjalusi, ha fått ham til å oppmuntre søsteren til ikke å offentliggjøre musikken sin. Han husket nok den pinlige historien da han møtte den britiske dronning Victoria, og dronningen sang sitt favorittstykke av hans komposisjoner, og han ble nødt til å innrømme at det strengt tatt var Fanny som hadde komponert det.

Et av Mendelssohns stykker som faktisk ble utgitt i hennes levetid var klaversyklusen Das Jahr. Denne består av tolv stykker, et for hver måned. Som seg hør og bør i adventstiden presenterer vi her Desember.

6. desember: Dave Brubecks «Run, run, run to Betlehem»

På denne dagen er det 99 år siden jazzpianisten Dave Brubeck ble født. Han er kjent som en av jazzens første virkelige popstjerner og en av de fremste utøverne av stilarten kjent som cool jazz. Særlig er Brubeck kjent for sin eksperimentering med taktarter og for å blande svingende rytmer med en ‘klassisk’ sound.

Brubeck hadde klassisk pianoundervisning og komponerte både religiøs musikk, orkestermusikk og musikk for TV. Han strevde imidlertid med å lese noter, noe som skapte skandale og nesten førte til at han ble kastet ut av konservatoriet. Han fikk til slutt lov til å fullføre studiene mot å love at han aldri skulle undervise i piano for ikke å gi skolen et dårlig rykte.

Senere skulle han pådra seg nerveskader i hendene etter en surfeulykke, noe som påvirket hans spillestil i retning av de karakteristiske clusterakkordene framfor virtuost fingerspill.

Run, Run, Run To Betlehem er en av to originale låter fra albumet A Dave Brubeck Christmas fra 1996.

5. desember: Wolfgang Amadeus Mozarts
«Tysk dans nummer tre (K. 605)»

Vi er kommet til 5. desember, dagen for det mest myteomspunnede dødsfallet i musikkhistorien. Vi snakker selvfølgelig om Wolfgang Amadeus Mozart, som døde i 1791, 35 år gammel.

Komponisten døde etter en mystisk sykdom, som i ettertid har blitt søkt forklart med over hundre ulike diagnoser. Ingen av dem har vist seg like populære som historien om at han skal ha blitt forgiftet av sin angivelige rival, Antonio Salieri, selv om dette nok er en røverhistorie. Mozart etterlot seg over 600 operaer, symfonier, konserter, korsatser, messer, pianosonater og andre slags verk, sitt ufullendte Rekviem, et Europa antent av revolusjonær ild og en musikkhistorie som for alltid var forandret.

Mozart er ikke den komponisten som vanligvis trekkes fram når man lager samlealbum og spillelister med julemusikk. Blant hans tyske danser finner man imidlertid også denne, som skal etterlikne følelsen av kanefart i snøen. Hvis Mozart hadde skrevet Bjelleklang ville den altså høres slik ut.

4. desember: Benjamin Brittens «A Ceremony of Carols»

4. desember 1976 døde Benjamin Britten, en av de mest sentrale britiske komponistene i det tyvende århundret. Britten var fra ung alder av bestemt for storhet — i hvert fall om man hadde spurt hans mor, som så for seg at han skulle bli «den fjerde B-en», etter Bach, Beethoven og Brahms. Dette forårsaken en viss bitterhet hos Benjamin i voksen alder.

«Da jeg var mellom tretten og seksten år gammel kunne jeg hver note av Beethoven og Brahms. Jeg husker at jeg fikk partituret til Fidelio i bursdagsgave da jeg ble fjorten (…) Men jeg tror jeg aldri har tilgitt dem for å ha ledet meg på villspor fra min egen tenkning og mine naturlige tilbøyeligheter», uttalte komponisten i et intervju.

Han skal særlig ha utviklet en avsky for Brahms, som han tidligere satte svært høyt. Han pleide fra tid til annen å spille gjennom pianomusikken hans for å se om det var berettighet, og pleide å finne ut at han «hadde undervurdert sist gang hvor dårlig det var».

De fleste vil nok si at Britten likevel lyktes i å finne og utvikle sin egen stil. Han ble særlig kjent for sine mange operaer, og markerte seg også både som utøver og som dirigent.

A Ceremony of Carols er nok blant Brittens snillere komposisjoner. Dette er julemusikk så klokkeren som man får den, med englekor og harpe og hele sulamitten. Hodie Christus natus est!

3. desember: Clara Schumanns «Am Strande»

I år er det 200 år siden Clara Schumann ble født. Hun var ikke bare komponist, men også en av romantikkens fremste pianister.

Schumann skrev Am Strande som en julepresang til sin mann, Robert (som også syslet med komposisjon). Stykket er skrevet til en oversettelse av diktet «On the shore» av Robert Burns. Vi gjengir her originalteksten til diktet, så kan dere høre den tyske oversettelsen med låta.

Musing on the roaring ocean
Which divides my love and me;
Wearying heaven in warm devotion,
For his weal where’er he be;

Hope and fear’s alternate billow
Yielding late to nature’s law;
Whispering spirits round my pillow
Talk of him that’s far awa.

Ye whom sorrow never wounded,
Ye who never shed a tear,
Care-untroubled, joy-surrounded,
Gaudy day to you is dear.

Gentle night, do thou befriend me;
Downy sleep, the curtain draw;
Spirits kind, again attend me,
Talk of him that’s far awa!

2. DESEMBER: Giuseppe Verdis «Va, Pensiero» fra Nabucco

2. desember er FNs internasjonale dag for avskaffelse av slaveri. Lite kan vel da passe bedre enn Slavekoret fra Nabucco, som var med å etablere Giuseppe Verdi som en av gigantene i italiensk opera.

Nabucco forteller om det jødiske folkets fangenskap i Babylon etter kong Nebukadnesar (Nabucodonosor, som også var operaens opprinnelige tittel) IIs erobring og ødeleggelse av Jerusalem og templet i 586 fvt.

Da operaen ble ble skrevet i 1842 ble den oppfattet som en dårlig skjult kritikk av Østerrike, som kontrollerte deler av Italia på den tiden, og som en appell for et forent Italia. Verdi, som var tilhenger av Italias samling og selv også hadde en kort politisk karriere, hadde neppe noe imot det.

Her er teksten, i engelsk oversettelse av hensyn til leserne. Så kan dere jo høre den italienske originalteksten i selve sangen.

Go, thought, on wings of gold;
go settle upon the slopes and the hills,
where, soft and mild, the sweet airs
of our native land smell fragrant!

Greet the banks of the Jordan
and Zion’s toppled towers…
Oh, my country, so beautiful and lost!
Oh, remembrance, so dear and so fatal!

Golden harp of the prophetic seers,
why dost thou hang mute upon the willow?
Rekindle our bosom’s memories,
and speak to us of times gone by!

Either, akin to the fate of Jerusalem,
give forth a sound of crude lamentation,
or let the Lord inspire you a harmony of voices
which may instill virtue to suffering.

1. desember: Jeremiah Clarkes «King William’s March»

Velkommen til Orkester.nos symfoniske julekalender! Her vil vi hver dag fram mot jul presentere et musikkverk og en liten anekdote fra musikkhistorien som nedtelling til den store dagen.

Første søndag i advent begynner vi denne kalenderen med en riktig grusom historie, som seg hør og bør når man skal feire jul.

1. desember regnes som dødsdagen til den britiske barokkomponisten Jeremiah Clarke (1674-1707), selv om de presise omstendighetene omkring hans død er omdiskutert. Clarke skal ha blitt ble forelsket i en av sine elever, som ulykkeligvis hadde alt for høy status for en skarve komponist.

Historien forteller at han, grepet av kjærlighetssorg, red ut på landsbygda der han falt i staver om hvorvidt han skulle henge seg eller drukne seg. Han bestemte seg for å kaste kron og mynt, men mynten falt på høykant ned i gjørma. Da red han tilbake til London og skjøt seg i stedet, i kirkegården til St. Pauls katedral, der han også ble begravet.

Clarkes uten sammenlikning største hit er Trumpet Voluntary, også kjent som Prince of Denmark’s March, som er mye brukt som bryllupsmarsj blant kongelige og som i mange år feilaktig ble tilskrevet Henry Purcell. Clarke gjør altså basunengler bedre enn de fleste, og har derfor en naturlig plass i en musikalsk julekalender. Her får dere høre en annen Clarke-komposisjon; King William’s March.

Abonner

Det finnes tre måter å abonnere på julekalenderen:

  • Følg oppdateringer på Orkester.no (denne posten vil oppdateres hver dag).
  • Følg UNOFs Facebook-side
  • Skriv inn epostadressen din i feltet under for å motta kalenderen i din innboks. Du vil da motta en epost hver dag i adventstiden, og adressen din vil ikke bli brukt til noe annet.