Musikalsk julekalender: 7. desember

Vi er på vei inn i adventstiden, og hos Orkester.no vil vi markere den med en musikalsk julekalender.

Hver dag i adventstiden vil Orkester.no poste et musikkverk og en liten anekdote fra musikkhistorien som nedtelling til den store dagen. Vi satser på en blanding av velkjente svisker og noen litt mer perifere verk.

Alle lukene i kalenderen vil bli lagt inn i denne artikkelen.

Julekalender, 9. desember: Pjotr Tsjajkovskij / Duke Ellington / Billy Strayhorns «Sugar Rum Cherry» fra Nøtteknekkersuiten

For mange blir det ingen jul uten Tsjajkovskijs nøtteknekker, og tradisjoner er noe man som kjent ikke skal tukle med. To som tuklet likevel var jazzkumpanene Duke Ellington og Billy Strayhorn.

Ellington er kjent som jazzens kanskje første store komponist og arrangør, som stadig eksperimenterte med formspråk. Han var opptatt av at populærmusikken kunne være mer enn «bare» simpel underholdning, og tenkte selv at han laget amerikansk musikk, som strakk seg ut over bare jazzsjangeren. Ellington jobbet i nesten tretti år i tospann med Strayhorn. Et av resultatene av dette samarbeidet var en jazzpreget tolkning av Tsjajkovskijs mest kjente verk.

Helligbrøde, sa noen. Uten helligbrøde dør kunsten, svarte kanskje noen andre. Stafettpinnen har uansett byttet hender flere ganger allerede i skapelsen av dette verket, der ting har blitt lagt til og trukket fra i hvert ledd.

Opprinnelig var Nøtteknekkeren og musekongen et eventyr av den tyske romantiske forfatteren Ernst Theodor Wilhelm Amadeus Hoffmann. Siden ble det tolket av franskmannen Alexandre Dumas den eldre, før det ble gjort til en ballett med musikk av russeren Tsjajkovskij som så igjen ble jazzet opp av amerikanerne Ellington og Strayhorn, nesten 150 år etter at det opprinnelige eventyret ble skrevet.

Her er i hvert fall Sugar Rum Cherry, som er Sukkerfeens jazznavn.

8. desember: Jean Sibelius’ «On lapsonen syntynyt meille» (julesang, JS 142)

Det er andre søndag i advent. På denne dagen i 1865 ble dessuten den finske komponisten Jean Sibelius født. Ingen komponist har hatt så stor betydning for utviklingen av den finske nasjonale kulturen. Derfor flagges det på denne dagen i komponistens hjemland som den finske musikkens dag.

Sibelius skrev syv symfonier og en rekke orkesterverk, men komponerte også korverk. Flere av hans julesanger har blitt kjente og kjære for mange. Vi presenterer her en av de fineste, On lapsonen syntynyt meille, som iblant også bare kalles for Julsång.

7. desember: Fanny Mendelssohn «Desember» fra Das Jahr

Den tyske pianisten og komponisten Mendelssohn (senere Hensel) komponerte over 460 musikkstykker, hovedsakelig for piano. Mange av dem ble utgitt i navnet til hennes bror, Felix.

Mye har blitt skrevet om forholdet mellom bror og søster, som til dels var preget av gjensidig støtte. Samtidig kan ikke bare samtidens kvinnefiendtlige holdninger, men også brorens sjalusi, ha fått ham til å oppmuntre søsteren til ikke å offentliggjøre musikken sin. Han husket nok den pinlige historien da han møtte den britiske dronning Victoria, og dronningen sang sitt favorittstykke av hans komposisjoner, og han ble nødt til å innrømme at det strengt tatt var Fanny som hadde komponert det.

Et av Mendelssohns stykker som faktisk ble utgitt i hennes levetid var klaversyklusen Das Jahr. Denne består av tolv stykker, et for hver måned. Som seg hør og bør i adventstiden presenterer vi her Desember.

6. desember: Dave Brubecks «Run, run, run to Betlehem»

På denne dagen er det 99 år siden jazzpianisten Dave Brubeck ble født. Han er kjent som en av jazzens første virkelige popstjerner og en av de fremste utøverne av stilarten kjent som cool jazz. Særlig er Brubeck kjent for sin eksperimentering med taktarter og for å blande svingende rytmer med en ‘klassisk’ sound.

Brubeck hadde klassisk pianoundervisning og komponerte både religiøs musikk, orkestermusikk og musikk for TV. Han strevde imidlertid med å lese noter, noe som skapte skandale og nesten førte til at han ble kastet ut av konservatoriet. Han fikk til slutt lov til å fullføre studiene mot å love at han aldri skulle undervise i piano for ikke å gi skolen et dårlig rykte.

Senere skulle han pådra seg nerveskader i hendene etter en surfeulykke, noe som påvirket hans spillestil i retning av de karakteristiske clusterakkordene framfor virtuost fingerspill.

Run, Run, Run To Betlehem er en av to originale låter fra albumet A Dave Brubeck Christmas fra 1996.

5. desember: Wolfgang Amadeus Mozarts
«Tysk dans nummer tre (K. 605)»

Vi er kommet til 5. desember, dagen for det mest myteomspunnede dødsfallet i musikkhistorien. Vi snakker selvfølgelig om Wolfgang Amadeus Mozart, som døde i 1791, 35 år gammel.

Komponisten døde etter en mystisk sykdom, som i ettertid har blitt søkt forklart med over hundre ulike diagnoser. Ingen av dem har vist seg like populære som historien om at han skal ha blitt forgiftet av sin angivelige rival, Antonio Salieri, selv om dette nok er en røverhistorie. Mozart etterlot seg over 600 operaer, symfonier, konserter, korsatser, messer, pianosonater og andre slags verk, sitt ufullendte Rekviem, et Europa antent av revolusjonær ild og en musikkhistorie som for alltid var forandret.

Mozart er ikke den komponisten som vanligvis trekkes fram når man lager samlealbum og spillelister med julemusikk. Blant hans tyske danser finner man imidlertid også denne, som skal etterlikne følelsen av kanefart i snøen. Hvis Mozart hadde skrevet Bjelleklang ville den altså høres slik ut.

4. desember: Benjamin Brittens «A Ceremony of Carols»

4. desember 1976 døde Benjamin Britten, en av de mest sentrale britiske komponistene i det tyvende århundret. Britten var fra ung alder av bestemt for storhet — i hvert fall om man hadde spurt hans mor, som så for seg at han skulle bli «den fjerde B-en», etter Bach, Beethoven og Brahms. Dette forårsaken en viss bitterhet hos Benjamin i voksen alder.

«Da jeg var mellom tretten og seksten år gammel kunne jeg hver note av Beethoven og Brahms. Jeg husker at jeg fikk partituret til Fidelio i bursdagsgave da jeg ble fjorten (…) Men jeg tror jeg aldri har tilgitt dem for å ha ledet meg på villspor fra min egen tenkning og mine naturlige tilbøyeligheter», uttalte komponisten i et intervju.

Han skal særlig ha utviklet en avsky for Brahms, som han tidligere satte svært høyt. Han pleide fra tid til annen å spille gjennom pianomusikken hans for å se om det var berettighet, og pleide å finne ut at han «hadde undervurdert sist gang hvor dårlig det var».

De fleste vil nok si at Britten likevel lyktes i å finne og utvikle sin egen stil. Han ble særlig kjent for sine mange operaer, og markerte seg også både som utøver og som dirigent.

A Ceremony of Carols er nok blant Brittens snillere komposisjoner. Dette er julemusikk så klokkeren som man får den, med englekor og harpe og hele sulamitten. Hodie Christus natus est!

3. desember: Clara Schumanns «Am Strande»

I år er det 200 år siden Clara Schumann ble født. Hun var ikke bare komponist, men også en av romantikkens fremste pianister.

Schumann skrev Am Strande som en julepresang til sin mann, Robert (som også syslet med komposisjon). Stykket er skrevet til en oversettelse av diktet «On the shore» av Robert Burns. Vi gjengir her originalteksten til diktet, så kan dere høre den tyske oversettelsen med låta.

Musing on the roaring ocean
Which divides my love and me;
Wearying heaven in warm devotion,
For his weal where’er he be;

Hope and fear’s alternate billow
Yielding late to nature’s law;
Whispering spirits round my pillow
Talk of him that’s far awa.

Ye whom sorrow never wounded,
Ye who never shed a tear,
Care-untroubled, joy-surrounded,
Gaudy day to you is dear.

Gentle night, do thou befriend me;
Downy sleep, the curtain draw;
Spirits kind, again attend me,
Talk of him that’s far awa!

2. DESEMBER: Giuseppe Verdis «Va, Pensiero» fra Nabucco

2. desember er FNs internasjonale dag for avskaffelse av slaveri. Lite kan vel da passe bedre enn Slavekoret fra Nabucco, som var med å etablere Giuseppe Verdi som en av gigantene i italiensk opera.

Nabucco forteller om det jødiske folkets fangenskap i Babylon etter kong Nebukadnesar (Nabucodonosor, som også var operaens opprinnelige tittel) IIs erobring og ødeleggelse av Jerusalem og templet i 586 fvt.

Da operaen ble ble skrevet i 1842 ble den oppfattet som en dårlig skjult kritikk av Østerrike, som kontrollerte deler av Italia på den tiden, og som en appell for et forent Italia. Verdi, som var tilhenger av Italias samling og selv også hadde en kort politisk karriere, hadde neppe noe imot det.

Her er teksten, i engelsk oversettelse av hensyn til leserne. Så kan dere jo høre den italienske originalteksten i selve sangen.

Go, thought, on wings of gold;
go settle upon the slopes and the hills,
where, soft and mild, the sweet airs
of our native land smell fragrant!

Greet the banks of the Jordan
and Zion’s toppled towers…
Oh, my country, so beautiful and lost!
Oh, remembrance, so dear and so fatal!

Golden harp of the prophetic seers,
why dost thou hang mute upon the willow?
Rekindle our bosom’s memories,
and speak to us of times gone by!

Either, akin to the fate of Jerusalem,
give forth a sound of crude lamentation,
or let the Lord inspire you a harmony of voices
which may instill virtue to suffering.

1. desember: Jeremiah Clarkes «King William’s March»

Velkommen til Orkester.nos symfoniske julekalender! Her vil vi hver dag fram mot jul presentere et musikkverk og en liten anekdote fra musikkhistorien som nedtelling til den store dagen.

Første søndag i advent begynner vi denne kalenderen med en riktig grusom historie, som seg hør og bør når man skal feire jul.

1. desember regnes som dødsdagen til den britiske barokkomponisten Jeremiah Clarke (1674-1707), selv om de presise omstendighetene omkring hans død er omdiskutert. Clarke skal ha blitt ble forelsket i en av sine elever, som ulykkeligvis hadde alt for høy status for en skarve komponist.

Historien forteller at han, grepet av kjærlighetssorg, red ut på landsbygda der han falt i staver om hvorvidt han skulle henge seg eller drukne seg. Han bestemte seg for å kaste kron og mynt, men mynten falt på høykant ned i gjørma. Da red han tilbake til London og skjøt seg i stedet, i kirkegården til St. Pauls katedral, der han også ble begravet.

Clarkes uten sammenlikning største hit er Trumpet Voluntary, også kjent som Prince of Denmark’s March, som er mye brukt som bryllupsmarsj blant kongelige og som i mange år feilaktig ble tilskrevet Henry Purcell. Clarke gjør altså basunengler bedre enn de fleste, og har derfor en naturlig plass i en musikalsk julekalender. Her får dere høre en annen Clarke-komposisjon; King William’s March.

Abonner

Det finnes tre måter å abonnere på julekalenderen:

  • Følg oppdateringer på Orkester.no (denne posten vil oppdateres hver dag).
  • Følg UNOFs Facebook-side
  • Skriv inn epostadressen din i feltet under for å motta kalenderen i din innboks. Du vil da motta en epost hver dag i adventstiden, og adressen din vil ikke bli brukt til noe annet.