Fritidskortet- hva skjer?

Kan fritidskortet sikre at alle får være med?

Stadig flere barn lever i fattigdom. Andelen barn som lever i familier med såkalt «vedvarende lavinntekt» har blitt mer doblet siden årtusenskiftet. For mange er kostnadene ved å spille i orkester, eller være med på andre fritidsaktiviteter, så store at de ikke klarer å være med.

Regjeringen varslet i sin regjeringserklæring at den ville innføre et fritidskort for alle barn mellom 6 og 18 år. Fritidskortet er inspirert av ei ordning på Island der alle barn i alderen seks til 18 år får eit fritidskort som dei kan nytte til å kjøpe aktivitetar innan idrett, musikk og kunst.

Forsøk i gang

Regjeringen har satt av 61 millioner kroner til fritidskortet over statsbudsjettet.

Kortet skal i første omgang prøves ut i pilotkommunene Arendal og Vadsø. Her kan man få refundert inntil tusen kroner per barn i halvåret.  De første pengene skal deles ut allerede før jul.

Fritidskortet dekker organiserte hverdagsaktiviteter som skjer minst 10 ganger i halvåret. Kortet dekker ikke ferietilbud, leiropphold eller turneringer, og kan ikke benyttes på kino, bowling eller andre egenorganiserte aktiviteter, skriver Arendal kommune på sine nettsider. 

I Vadsø jobber man fremdeles med å få de tekniske løsningene på plass.

Flere kommuner kommer til å prøve ut fritidskort i løpet av 2020.

– Alle skal kunne delta

Samtidig som utprøvingen av ordningen er i gang, går diskusjonen om hva Fritidskortet skal være, og for hvem.

– Utgangspunktet må være at alle skal delta på minst én aktivitet. Og da må støtteordningen være så stor at man får til det. Også for dem med dårlig råd, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Norges Idrettsforbund har innvendt at 2000 kroner i året ikke vil være tilstrekkelig for å innfri disse ambisjonene.

Kortet «vil måtte organiseres annerledes i Norge for å være bedre tilpasset et organisasjonsliv styrt av barn og unge selv, og ikke minst at alle barn må få velge selv hvilke aktiviteter de synes det er gøy å delta på», mener LNU-leder Rode Hegstad etter å ha vært på studietur til Island for å se på erfaringene med fritidskortet der.

UNOF mener at fritidskortet kun bør kunne brukes til frivillige organisasjoners aktiviteter, ikke for kommersielle og/eller offentlige tilbud. Dette er et innspill UNOF fremmet sammen med Norsk Musikkråd og organisasjoner som organiserer over 85 000 barn og unge i kor, korps og orkester: Ung i Kor, Ung Kirkesang, Korpsnett Norge, Norges Musikkorps Forbund og De Unges Orkesterforbund.

Samtidig mener UNOF at fritidskortet ikke er tilstrekkelig for virkelig å gjøre noe med problemene med barnefattigdom. Tiltak for å bøte på situasjonen til lavinntektsfamilier er bra, men enda viktigere er det å gå til roten av problemet, slik at færre barn faktisk lever i lavinntektsfamilier i første omgang.

– Kan ikke kopiere Island

Også Frivillighet Norge mener at den islandske løsningen ikke kan kopieres, selv om det er erfaringer å hente derfra.

Frivillighet Norge har kartlagt en rekke lokale ordninger som likner på fritidskortet. Ingen av dem likner på det nasjonale kortet som er signalisert fra regjeringen. Mange av de lokale ordningene har stort fokus på å delta på opplevelser, og i liten grad på å delta i organiserte aktiviteter i lokale lag og foreninger, skriver organisasjonen på sine nettsider. 

Det norske fritidskortet må ta utgangspunkt i hvordan frivilligheten fungerer i Norge, mener Frivillighet Norge. De er blant annet opptatt av at

  • Fritidskortet må begrenses til organisert fritidsaktivitet sammen med jevnaldrende.
  • Frivillighetsregisteret bør være et utgangspunkt for å avgrense hvilke tilbud fritidskortet kan brukes på.
  • Tilbudet må finansieres av friske midler og ikke tas fra midler som i dag går til frivilligheten eller fra dagens støtteordninger til familier.
  • Frivillig sektor må være med på å utvikle kortet.